Begreper

o-Tid bruker noen ord på en bestemt måte, og de samme ordene går igjen i appen, i live-visningen og i denne dokumentasjonen. Her er de forklart i klarspråk, ett oppslag per ord, med lenke til området der ordet brukes.

Live og «Liveres»

Liveres (utgått). Det gamle resultatsystemet o-Tid sendte resultater til. Det er lagt ned, og ingenting sendes dit lenger. Ordet lever videre i to andre betydninger under, og det er lett å blande dem.

Live-visning. Den offentlige resultatsiden slik den er i dag: en egen side som viser resultater, startlister og passeringer rett fra o-Tid mens løpet pågår. Sier noen «live» om noe som virker, er det denne. Se Live-visning.

Liveres-kontrollkode. Nummeret som sier hvilken mellomtidspost i løypa en passering hører til, og som skiller to passeringer av samme fysiske post når løypa går innom den flere ganger. Navnet er arvet fra det gamle systemet, men begrepet er en del av tidtakingen og brukes av live-visningen, mellomtidsstasjonene og Eventor-eksporten. Se Mellomtidspost og Liveres-kontrollkode.

Trykket resultatlenke. Adressen som skrives på strekktidslappen og på QR-plakaten i arenaen. Når live-visningen er på, settes den av o-Tid hver gang du lagrer live-innstillingene, så feltet under Innstillinger er ikke fritt så lenge løpet vises live. Se Innstillinger for live.

Arrangement

Arenaposisjon. Samlingsplassen, som ett punkt på kartet. Den settes i Eventor og følger med inn i o-Tid. Det er ikke en liste over parkering, start og mål; den svarer bare på «hvor kjører jeg?». Se Innstillinger for arrangement.

Løypelengde. Løypas lengde i meter. Et annet tall enn løpsdistansen (sprint, mellom, lang), selv om begge kalles «distanse» i dagligtale. Se Klasser og løyper.

Kartprint

Oppstartskostnad. Det faste beløpet trykkeriet tar per løype for å sette opp trykket. Samme beløp for alle løyper, belastet én gang per løype som trykkes. Ikke en pris per ark.

Papirformat. Arkstørrelsen løypa trykkes på: A5, A4, A3 eller A2. Ligger på løypa, ikke på klassen. Mangler det, sier bilaget fra i stedet for å gjette.

Papirpris. Prisen per ark for ett papirformat. En enhetspris: linja for en løype er oppstartskostnad pluss papirpris ganger antall kart. Ligger på arrangementet, fordi den settes per oppdrag og trykkeri.

Estimert opplag. Det bilaget bruker når opplaget ikke er registrert: antall påmeldte pluss 15 %, rundet opp. Står alltid merket som estimat, og lagres aldri på løypa.

Opplag. Det trykkeriet faktisk leverte for løypa, registrert av deg. Tomt betyr at ingen har sagt noe; 0 betyr at løypa ikke ble trykket.

Nødvendige kart. Antall påmeldte i klassene som bruker løypa. Regnes hele tiden, lagres ikke. Det er hva løpet trenger, mens opplaget er hva trykkeriet leverte.

Alle seks er forklart i sammenheng under Oppstartskostnad, papirpris, opplag og nødvendige kart.

Tidtaking

Mellomtidspost. En post i løypa som registrerer passeringer underveis, i motsetning til start og mål. Gir publikum og speaker informasjon om hvor løperne er. Se Mellomtidsstasjoner.

Dødpost. En post som står i løypa, men ikke teller i løypesjekken: mangler stemplingen, disker det ikke løperen. Brukes når en enhet er død, stjålet eller feilplassert, og gjelder alle som har posten i løypa si. I postlista heter det Ikke sjekk. Gjør du en post til dødpost, eller aktiv igjen, må løpere som alt er sjekket, sjekkes på nytt.

Disket på post. Et sjekket løp som fikk DSQ fordi akkurat denne posten manglet. Telles per løp, ikke per person. Mange disket på samme post kan skyldes enheten, men like gjerne løpere som ga opp.

Stempling på post. Et sjekket løp der posten var stemplet, uansett om posten var aktiv eller dødpost. For en dødpost skiller tallet en enhet som sviktet en periode fra en som var død hele løpet.

Hull på post. Et sjekket løp som mangler stempling på posten, mens postene før og etter i løypa er stemplet. En løper som ga opp, mangler naboene også og lager ikke hull; hullet peker på enheten. Postlista viser sjekkede / hull, og mange hull på samme post er signalet på at enheten svikter.

De tre siste er forklart i sammenheng under Dødpost, disket på post og hull på post.

Runner's Choice. Et knockout-heat der hver løper velger sin egen løypevariant. Heatet har fortsatt en løype, men den brukes bare til mellomtidene og som reserve i løypesjekken for en løper som ikke har valgt. Se Knockout.

Strekktid. Tiden en løper brukte mellom to poster, til forskjell fra mellomtiden, som er tiden fra start til posten. Strekktider er ikke offentlige for stafett og backyard, fordi de røper gaflingen. Se Hvorfor strekktider ikke er offentlige for stafett.

Jaktstart. Løpsformen der løperne starter med forspranget de har fra et tidligere løp, og den som kommer først i mål vinner. Lederen starter på klassestart, resten «etter leder», og alle uten eget forsprang starter samlet på cutoff. Enkel/Fellesstart er noe annet.

Klassestart. Klassens starttid i jaktstart, og dermed lederens. Flyttes klassestart, flyttes alle starttidene like mye, så forspranget bevares.

Cutoff. Sekundene etter klassestart der fellesstart-gruppa starter. I appen heter feltet Fellesstart etter (sek). En løper ingen har tatt stilling til, starter der.

Starttid. Løperens individuelle starttid i jaktstart. Brukes til startliste, opplesning i brikkesjekk, kiosk, live-visning og etappetid. Trekkingen endrer den aldri.

Resultattid. Måltid minus klassestart. Det som gir plasseringen i jaktstart: lik måltid gir lik resultattid.

Etappetid. Måltid minus starttid, det løperen faktisk brukte på dagens løype. Kan rangeres for seg, men avgjør ikke plasseringen.

Etter leder. Starttid minus klassestart, som mm:ss. Det du taster per løper i stedet for et klokkeslett; kan være større enn cutoff.

Jaktstart-ordene er forklart i sammenheng under Resultattid, etappetid og hvorfor lik måltid gir lik plassering.

Backyard

Backyard. Orienteringens variant av backyard ultra: løperne starter en ny runde på hvert klokkeslag til klassens tid er ute. Vinner er den med flest fullførte runder, med lavest samlet tid som skille; alle får plassering, også de som ble slått ut. Se Backyard.

Runde. Ett gjennomløp av én løypevariant for én løper, nummerert fra 1 innenfor klassen. Alle i klassen løper runde N samtidig. Rundens starttid er klokkeslaget, ikke øyeblikket løperen passerer startposten.

Klokkeslag. Tidspunktet en runde starter for klassen: første start pluss rundeintervallet ganger antall runder som har gått. Klokkeslaget gir alle som er Med startrett; startposten registrerer at de faktisk gikk ut.

Rundeintervall. Tiden fra ett klokkeslag til det neste. Per klasse, normalt 60 minutter.

Frist. Tiden en løper har på seg til å være i mål på en runde, regnet fra klokkeslaget. Uten egen frist er fristen neste klokkeslag.

Med. Løperen har startrett i neste runde. Løperens sammenlagtrad står som Ute så lenge hen er Med, og blir Ok når alle rundene er fullført; runden har sin egen status.

Slått ut. Løperen har ikke lenger startrett, og sammenlagtraden får DNF, uansett om årsaken var for sein i mål, for mange feilrunder, ikke møtt eller brutt. Arrangøren kan omgjøre det.

Feilrunde. En runde som ikke er godkjent, men som ikke slår løperen ut: feilstempling eller i mål etter fristen. Klassen har en kvote for feilrunder, og runden etter en feilrunde må være godkjent.

Overtid. Statusen en runde får når løperen kom i mål etter fristen. Telles for seg mot kvoten. Kommer løperen i mål etter neste klokkeslag og har kvote igjen, starter neste runde i det øyeblikket hen går ut igjen.

Gaflingspool. Klassens sett av løypevarianter som rundene fordeles fra ved trekning før løpet. Tom pool gir runder fra start til mål uten løypesjekk og uten kartoppheng.

Rundelengde. Hvor langt en løper løper på én runde, i meter: variantens løypelengde, eller klassens ene rundelengde når poolen er tom.

Tempo. Tid per kilometer, for én runde og sammenlagt. Mangler rundelengden på en runde som teller, finnes ikke tempo; tomt, aldri et gjettet tall.

Kartoppheng. Kartene til alle rundene en løper skal løpe, hengt opp per løper før start, i rekkefølge. Forutsetter at variantene er fordelt for alle rundene på forhånd; derfor lukkes påmeldingen ved første klokkeslag.

Start/Mål-stasjon. En stasjon som leser både start og mål når start og mål er på samme sted. Om en passering er start eller mål, avgjøres av løperens rundestatus.

Startvindu. Minutter etter klokkeslaget der en ny passering fra en løper som alt er ute, regnes som dobbeltlesing av starten, ikke målgang. Per klasse; tomt betyr 5.

Målvindu. Fra hvor mange minutter etter klokkeslaget en passering fra en løper som er ute, regnes som målgang. Før det avvises passeringen som for tidlig. Per klasse; tomt betyr 25. Startvinduet er alltid kortere enn målvinduet, som er kortere enn rundeintervallet.

Masterklasse. Den ene backyard-klassen en backyardklokke teller ned til. Valget hører til kioskstasjonen, så to skjermer kan ha hver sin; tomt betyr automatisk. Løpertallene på klokka gjelder likevel hele arrangementet.

Påmelding uten Eventor

Lokalt arrangement. Et arrangement opprettet i o-Tid uten motstykke i Eventor. Ikke en egen type: det som skiller det, er at Eventor-ID mangler, og dermed at ingen Eventor-funksjon gjelder. Klasser, klubber og løpere legges inn i o-Tid selv eller kommer fra portalen.

Lokal rad. En klubb eller en løper som er opprettet i o-Tid og ikke finnes i Eventor. Den får ID i arrangørens eget ID-område, er merket som lokal, og sendes aldri til Eventor. Se Lokale løpere og klubber.

ID-område. Tallområdet en arrangør bruker til lokale rader, så to arrangører aldri lager samme ID. Har klubben Eventor, er området klubbens Eventor-ID; en arrangør uten Eventor får et eget tall av administrator. Se Innstillinger.

Påmeldingskilde. Hvor en påmelding kom fra: Eventor, portalen eller lagt inn for hånd. Kilden avgjør hvem som får endre raden: henting fra Eventor rører bare sine egne. Se Påmeldingskilde.

Portalen. Påmeldingsportalen: den offentlige siden der deltagere melder seg på og betaler. En påmelding i portalen er en påmelding i o-Tid i samme øyeblikk; det finnes ingen import.

Påmelding og plasser

Ledig-markøren. «Løperen» som står på en plass ingen er tildelt ennå, med navnet «Ledig Ledig». Den er én og samme for alle arrangement, så den skal aldri endres: skal en ledig plass bemannes med en ny person, opprettes personen. Se Statuser.

Frigjøre kontra slette. En stafettetappe frigjøres: den settes tilbake til Ledig og beholder startnummer, løype og lagets starttid. Den slettes aldri, fordi laget eier etappestrukturen. Vil du bli kvitt et lag, sletter du hele laget. Se Frigjøre kontra slette.

Dummy-brikkenummer. Et oppdiktet brikkenummer (111111, 222222 og videre) du skriver inn når en løper skal legges inn før brikka er delt ut. Det betyr «løper innlagt, brikke ikke tildelt ennå», ikke en brikke som finnes. Se Etteranmelding uten brikke.

Telegram fra klokka

Telegram. Én melding fra klokka eller brikkeleseren over kabelen. Telegrammet er meldingen, ikke hendelsen: det kan bære en brikkeavlesning, en statusmelding eller en manuell registrering. Si «avlesning» når det er passeringen som menes, og «telegram» når det er meldingen.

Spoling. Å hente telegram tilbake fra klokkas eget minne i etterkant, i motsetning til å ta imot dem mens løperne stempler. En spoling gir ingen nye passeringer; den fyller hull. Se Telegram og spoling.

Abonnement

Nivå. Det klubben abonnerer på: en navngitt pakke med moduler. Nivåene kan endres over tid, og en modul kan flyttes fra ett nivå til et annet.

Modul. En avgrenset del av o-Tid som et nivå kan inneholde, for eksempel Knockout, Backyard, Kiosk eller Sekretariat. Sider i dokumentasjonen som gjelder en modul, er merket med modulens navn. Se Tillegg.